#49 – Parti Parti!

OK, så har jeg ikke rukket å selge Blichmann-kjelen.  Eller noe av det andre.  Jeg skal, altså.  Tror jeg.  Men først, når jeg allikevel har unødvendig mye utstyr, har jeg tenkt å prøve meg på Parti Gyle!

Parti Gyle er, kort fortalt, når man siler av meskevannet i ett kar og koke dette, for så å skylle og sile av skyllevannet i et annet kar og koke dette.  Man kan også skylle en gang til, for å sile det siste skyllevannet over i et tredje kar og koke dette.

Dermed ender man opp med flere forskjellige brygg, enten ved å gjære hver vørter for seg til et sterkt, et middels og et svakt øl, eller ved å blande de to eller tre vørterne i forskjellige styrkeforhold for å oppnå nøyaktig ønsket OG til forskjellige brygg (som så altså gjæres hver for seg).

Det er den siste metoden som brukes av f eks Fuller's i London, mens den første (og enkleste) teknikken er den jeg har tenkt å prøve i morgen.

Dette har jeg ikke gjort før, og jeg kommer heller neppe til å gjøre det igjen på samme utstyr, så jeg vet ikke hvor jeg kommer til å ende opp når det gjelder OG.  Og det er greit.  Det er et eksperiment, dette her.  Det blir øl, og jeg vil til og med tippe at det blir godt…

Dermed blir det to øl fra én oppskrift:

#49a – Gammelt øl

Engelsk Barleywine.  Juleøl 2017?

11 kg lys Munchenermalt (15 EBC) – maks av hva Blichmanns 37L-kjele skal tåle
24(?) L vann til mesking – tykk mesk!
ca 1 ts CaSO4
ca 1,5 ts CaCl2
ca 1 ts CaCO3
ca 1 ts NaHCO3
100 g East Kent Goldings eller noe slikt, 60' FWH
Hele gjærkaka fra #48; antakelig en blanding av S-04 og US-05, men jeg har litt motstridende notater.

Her er altså planen å meske tykt.  66°C i en time burde funke.  Regner med å få ca 13 liter i kjelen og i underkant av 10 L til slutt.  OG rundt 1.100 et sted og rundt 10% alkohol (pluss minus ganske mye på både volum og styrke).  (OK, beercalc.org regner med OG 1118 og 12,5%, men da har jeg gjettet nokså vilt på 40% effektivitet i dette steget.)

For å få til dette, skal jeg prøve å bruke Grainfather-maskinen først til å varme meskevann, og deretter til å resirkulere vørter gjennom mesken, som kommer til å være i Blichmann-kjelen.  (Jeg vurderte å meske både i den og i Grainfatheren, for å få fullt volum, men jeg ønsker ikke å ta sjansen på at det går for sakte rundt, slik at det blir tomt for vann og svir seg i Grainfatheren.)  Det vil si at jeg bruker pumpa og varmeelementet, men ikke maltrøret.

Kokes i 60', med 100g EKG eller noe annet passende som FWH; ingen andre humletilsetninger.  IBU-ene vil avhenge av hvor mye jeg får ut her, men jeg sikter mot noe sånn ca passe balansert etter en god del lagring.

Kjøling kan jeg antakelig bruke Grainfather-motstrømskjøleren til, selv om det medførere litt omkobling.  Og så går denne rett på gjærkaka fra #48.

Sterk og klar vørter, regner jeg med.  Og mørk!  Men elendig utbytte om jeg hadde stoppet der.  Det gjør jeg jo ikke:

#49b – Beamer v2

På en eller annen måte varmer jeg så opp 28 L skyllevann til sånn ca 75°C og har oppi Grainfatheren, for så å resirkulere dette skyllevannet gjennom den nokså pent brukte mesken.  Jeg må sikkert røre litt også, for å «meske inn» skyllevannet.

Ingrediensene blir noe slikt:

11 kg pent brukt Munich I, våt (med ca 11 L vann i)
25 (?) L vann til skylling
ca 0,5 ts CaSO4
ca 1 ts CaCl2
100g Perle fordelt mellom FWH (33g) og F/O (67g) for ca 21 IBU
10 eller 20 g Mangrove Jack's M54 California Common

Resirkulere skyllevannet i 30' eller så for å få ut mest mulig sukker, og så bruke tyngdekraften til å få alt over i Grainfatheren.  Så kan jeg koke i den og kjøle på vanlig måte.

OG her, om jeg treffer 40% effektivitet, bør være på ca 1.052.  Men hvor jeg treffer gjenstår å se, det samme gjør hvor langt ned dette gjærer.  4,8% alkohol om alle ville gjetninger slår til.

Og så gjærer jeg med California-gjær igjen, for en Bayer-aktig øl som kan bli nokså lik #45 (som er knallgod).


Faktiske resultater kommer enten i kommentarene eller som redigering her

#48 – Dana Peil

Lenge siden sist, men dette er kanskje den beste måten å logge bryggene på?

Siden sist har jeg oppgradert bryggeriet.  Jeg har kjøpt en Grainfather, som jeg har brygget fire brygg på nå.  #44 var en Kazbek Peil, #45 Beamer var en California-Bayer, #46 var en Saaz Peil, og #47 var en godt humlet lettøl med Azacca-humle.  Siste øl på gammelt utstyr var altså #43, som var årets juleøl.

Men til dagens øl – og dagens eksperiment.  Eksperimentet først: Grainfather har et maltrør med filter øverst og nederst.  Disse filtrene tettes mot røret med silikongreier, og med disse silikongreiene på plass er det notorisk trangt å få på plass filtrene.  Men jeg har jo brygget (på langt dårligere utstyr) uten slik silikon før.  Så: Fungerer det like bra, eller bra nok, uten?

Dermed har jeg mesket inn med alt på sin vante plass unntatt silikontetningsgreiene.  De ligger på kjøkkenbenken til spott og spe.  Vil dette gå bra?

Oppskriften er nesten som før.  Ny justering, etter #45, er at jeg bare må ha med litt mørk Munich-malt, på bekostning av den andre spesialmalten.  Og så gjør jeg litt vannjustering.  Dermed ser det slik ut:

4 kg Maris Otter Pale Malt
200 g Amber malt
200 g Cara Pils
200 g hvetemalt
200 g Crystal 120 EBC
200 g mørk Munich

5 g gips (CaSO4) i 17 L vann til mesk
5 g gips (CaSO4) i 17 L skyllevann (75°C)

23 g Dana 13% FWH 60'
54 g Dana 13% FWH F/O 20'
23 g Dana 13% tørrhumle 7 dager

US-05-gjær, gjenbrukt (rett fra et syltetøyglass i kjøleskapet).

Innmesk, uten silikonringene, ble gjort nokså forsiktig, mens jeg holdt det midtre røret (og dermed nedre filter) på plass.

Mesket ved 67°C i 60', deretter utmesk ved 75°C i 10'.  Ja, og en ny ting til, helt ny i dag: Grainfather Connect-kontrolleren, som holder enda jevnere temperatur og dessuten hjelper meg å passe på tida.  Eller noe.

pH målt etter 25 minutters mesketid (i varm vørter, med to forskjellige pH-strips som sikkert er kalibrert for romtemperatur): ca 5.2.  Som er ganske perfekt, så denne gangen har jeg nok truffet nokså greit på vannjustering.  Og samtidig ser det ut som pumpa klarer seg helt fint uten silikonringene til å tette mot maltrøret, selv om det kommer et og annet korn til syne nå og da.

Hadde oppi FWH-humle straks etter å ha løftet opp røret.  Siling gikk rimelig fort, men jeg glemte å ta tida, og maltsenga så av en eller annen grunn ut til å være litt skeiv.  Temperaturen nådde 90°C før jeg tok bort maltrøret.  29L volum før kok, pluss ca 1L som rant av i ei gryte etterpå og ble hatt oppi etter ca 10 minutter koketid.

Volum i gryta etter kok: glemte å sjekke.
Volum i gjæringskar: ca 25 L (spot on!)
OG: 1.049 (spot on!)
Temperatur i gjæringskar: 20°C
Utbytte (brygghus):
Dagens bryggeuhell: Skrudde av kjølevannet i noen minutter, slik at noen liter vørter gikk over mer eller mindre ukjølt.  Dermed var vørteren oppe i nesten 30°C en stund, før kald vørter fikk den ned igjen i temperatur.

Men alt i alt gikk bryggedagen bra, og det var ikke noe problem å droppe silikonringene (gitt forsiktig innmesk).  God vørter ble det også!

#40 Aurora peil

Da brygges det igjen. Min sedvanlige Pale  Ale-maltbase:

4000 g Maris Otter palemalt
250 g carapils
250 g crystal 120
250 g hvetemalt
250 g ambermalt

I dag har jeg god tid og begynner med kaldt vann, og da passer det sikkert fint med 2 ts gips i vannet. Eller ikke; det vil tiden vise.

Tre-kjelers-oppsett i dag. Vannet varmes i en 30-liters tekoker. Så mesker og siler jeg i Blichmann med falskbunn, før jeg koker (på induksjon) i en passende tykkbunnet stålkjele. Kjøling som vanlig med kobberspiral. (Bildet viser samme oppsett på onsdag som var.)

Dagens humle heter Aurora og er fra Slovenia. 9.6 % alfasyre har den, og jeg kjører følgende humleskjema:

45 g Aurora FWH 60'
30 g Aurora F/O 0'
25 g Aurora tørrhumle (om noen dager)

Og jeg tar sjansen på å tømme vørteren rett på gjærkaka fra forrige batch, en India Red Ale som jeg har tappet over på sekundær i en 23-liters BetterBottle for å få plass til dagens brygg. (Jeg har også en eplesider stående til gjæring, mens det er nesten tomt for ferdig øl i huset.)

Og dermed er jeg på brygg nummer 40, faktisk. Et lite jubileum. Skål!

P.S. Veldig fornøyd gjær, og litt for mye vørter (minst 26 liter, pluss et par liter guffe fra før), og jeg måtte fort lage min første blow-off-tube, eller hva det nå heter.

#31 C4 Imperial IPA

Jeg brygger overdrevent humlet IPA igjen!

Og tror jeg at jeg tar notatene mine her i dag.  Blog står jo som kjent for bryggelogg.

Dette er første gang med Autosparge (og dermed skikkelig kontinuerlig skylling).  Har også bygget om tekokeren til å ha skikkelig kran, med slangenippel (og dessverre en liten drypplekkasje).

Omtrent som forrige gang jeg brygget en IPA fra et visst sted, #15, har jeg 7 kg basemalt, 1 kg spesialmalt og 400g humle.  Ja, det er mye humle.

Denne gangen hele fire humlesorter, alle C-humler av den amerikanske sorten:

100 g Chinook FWH 60'
100 g Citra 12'
100 g Centeniall F/O
100 g Cascade tørrhumle (om noen dager)

Samme maltbase om #15:

7 kg Maris Otter Pale Malt
500 g Munich-malt 25 EBC
500 g Cara-Pils

Dette er nok lysere enn det burde, mer om det under.

Har nå meskekjelen stående (isolert) på en varmeplate på laveste trinn.  Krøkkete å komme til under kjøkkenvifta med den lange meskespaden, og ikke mindre krøkkete med en autosparge-flottør å skulle jobbe seg rundt.  Win some, lose some.

Og pH-en er ikke helt der den bør.  Målt pH til ca 5,5, som er litt høyt.  Har forsøkt å justere med litt pH 5.2 stabilizer, uten egentlig å måle noe forskjell annet enn at temperaturen gikk ned da jeg rørte inn bryggesaltet.  Det som var perfekte 66-67 °C, endte opp på 64°.  Så neste gang jeg gjør noe sånt bør det kanskje være litt mørkere maltblanding.

Siling gikk greit nok, og oppkok også, men veldig lav pre-boil SG på 1054 (hvis det da ikke var målefeil).  Kok OK, det samme med kjøling, men endte opp med 22,5 liter med OG på 1060, som er veldig lavt.

Så selv om dette humlemessig blir imperisk, blir det nokså alkoholsvakt på bare omlag 6%.  Oh, well.

Helt rett oppå gjærkaka fra en pale ale jeg tappet på fustasje underveis, så gjær burde være OK om ikke annet.

Etiketter

Skal man se hva man har i flaskene, er det greit med etiketter.

Jeg liker det enkelt.  Navnet på «bryggeriet», ølets navn, alkoholprosent og andre vitale mål, innholdsfortegnelse, og noen få setninger om brygget.

I LibreOffice kan jeg relativt enkelt (når jeg først har funnet ut hvordan) lage etiketter som blir like; akkurat så store (og så mange pr. ark) som jeg synes blir passe stort.  For meg er det seks pr. A4-ark, liggende; det gir en størrelse som passer på alle de ølflaskestørrelsene jeg bruker: Snitt (av og til), 0,33 liter (både «bjørnunger» og longneck) og halvliter.  Kasser, gjæringskar og sånt også.  Slik kan de f eks se ut:

Flasken i midten har fått en etikett (limt til seg selv) hengt rundt halsen så den enkelt går av, i tilfelle jeg finner på å sende den inn til en konkurranse.  Ellers ser du en 0,33L longneck til venstre og halvliter «Nøgne Ø»-type til høyre.

Etikettene skriver jeg ut (med sort-hvitt laserskriver, men du må gjerne være mer fænsi) på vanlige A4-ark (80g kopipapir) og kutter med en papirkutter.

Jeg har forsøkt meg med forskjellige måter å feste etikettene på, men etterhvert har jeg landet på limstift i to striper, en på hver ende av etiketten.  Da henger den såvidt godt nok fast, men jeg får den svært enkelt av med først litt riving og så litt varmt vann.  Mer liming, og den sitter bedre, men du trenger mer arbeid for å få den av.  Melk funker også bra, men sitter ganske godt og er litt mer sølete.

En eksempeletikett har jeg lastet opp på Google Disk sånn om du ønsker å bruke omtrent samme metode.  Fila virker fint i LibreOffice; den burde i teorien virke i Word også, men det har jeg ikke prøvd.  Du bør bytte ut fonten jeg har brukt med en du synes er fin (eller to, men ikke særlig flere), bytte ut tekstene, fylle i passende verdier her og der og i det hele tatt leke deg fram til et design som funker for deg.  Eller gjøre noe helt annet; dette er det som funker som meg.

«Designprinsippene» mine, med #18 som eksempel

Det er morsomt å lage egne oppskrifter.  Litt fordi man da kan eksperimentere, men mest (for meg) fordi man da kan si «denne har jeg laget» og virkelig mene det.

Så jeg har laget noen oppskrifter, og de gode av dem har jeg jo allerede delt her.

Men hvordan lager jeg så disse oppskriftene?

Vel, jeg har jo brygget noen øl fra andres oppskrifter før.  Og lest mange flere oppskrifter.  Du kan lese mange andre steder om hvordan man velger en passende blanding malt, hvilke humlesorter man kan bruke til hva, og hvilken gjær som passer til.  Det finnes egne bøker om alle disse temaene.  Jeg var innom min lokale bryggesjappe i dag, og de har til og med stående en egen bok om vann.

Men jeg har noen egne ting jeg gjør når jeg lager oppskrifter.  Du kan kalle dem mine designprinsipper, om du vil.  (Og de er mine, så om jeg bryter dem så har jeg jo lov til det.  Det er hjemmebrygging, dette; jeg har lov til det aller meste.  Når det gjelder oppskriftene, ihvertfall.)

Ihvertfall.  Min lokale bryggesjappe (som ikke er den nærmeste, men som er den nærmeste jeg synes virker) selger malt i hele kilogram, samt i løs vekt (til litt høyere pris) pr hektogram (og minst ti slike hektogram).  De selger humle i 100g-poser eller mye større, og så selger de gjær i småpakker av alle mulige varianter.  Eller ihvertfall mange.

Og jeg prøver å brygge 25 liter om gangen.

Så stort sett gjør jeg det slik:

Basemalt i hele kg.  Bruker jeg f eks Maris Otter Pale Malt, bruker jeg gjerne tre, fire eller fem kg.  Nærmeste hele kilo, liksom.  For mye?  Ta av en hel kilo.  For lite?  Prøv med en til.

Spesialmalt: Gjerne 1 kg tilsammen, gjerne i hele 100g.  300g av dette, 400g av hint, 200g av noe annet, og til slutt 100g av noe skikkelig viktig.  Men for all del, det kan godt også være 250g hver av fire ting.  Eller 2 kg tilsammen.

Og så bruker jeg en passende gjærtype, og når det passer bruker jeg tørrgjær.  Jeg er lat, og tørrgjær (ihvertfall Safale S-04 og US-05) funker som toget.

Og 100g humle, av én type.  Med unntak av ekstremhumlebomber hvor jeg bruker 400g (og så langt to typer, men det er en annen sak.)  Single hop som prinsipp, det er meg.

Hvorfor gjør jeg det slik?  Vel, jeg sparer litt på det.  Kanskje noen øre pr. flaske.  Som er helt meningsløst, for hjemmebrygget øl er billig om man ser på råvarene og dyrt om man ser på utstyr og arbeidsinnsats uansett.

Så…  Jeg vet ikke helt hvorfor.  Greia er litt at det er slik det blir enklest hos den butikken jeg bruker, og det er helt greie begrensninger å holde seg til.  Det blir litt som å komponere eller skrive: Begrensninger gir kreativiteten noe å utfolde seg innenfor, trygge rammer som gjør det lettere å gjøre valg underveis.  Og det er jo mine egne begrensninger; når jeg har en idé som går på tvers av dem, er det jo bare å kjøre på.

Men altså.  Mine regler.  Mine oppskrifter.  Og noen ganger blir det jo godt øl av det også.  Stort sett hver gang, faktisk.  Og da har jeg flere regler:

Når jeg skal prøve noe nytt med utgangspunkt i en oppskrift som det ble godt øl av, er det et prinsipp jeg har tatt med meg fra – av alle ting – drift og feilsøking av datasystemer:  Jeg endrer én ting om gangen.

Selvsagt i den grad det er mulig.  Og da skal vi over til batch #18, som jeg kjøpte inn til i dag, og som blir en amerikansk-ish Pale Ale mye som #12 og #14.

#12 og #14 brukte samme oppskrift, bare med bedre utbytte andre gangen.  #12 var en variant av #7 med en endret maltsammensetning (men samme humle, gjær og vann), og #7 var en kopi av en oppskrift jeg fant på nettet.

Så nå bruker jeg samme maltblanding, gjær og vann som på #12 og #14, men bytter humle.  Men jeg går fra en høy-alfa-humle på 10-12% til en humle fra New Zealand som bare har 6,7% alfasyrer, så jeg må nødvendigvis tilsette litt mer av den tidlig.

Så da går jeg inn i Beercalc, finner fram oppskriften på #12, lagrer en kopi, bytter ut humlen med Motueka, og så må jeg selvsagt justere på hva som slenges i når.

Jeg satser på 50g som skal koke lenge, 25g ved flame-out og 25g tørrhumling, tenker jeg.  Mot 11g da jeg brukte Amarillo på ca 12%.  Det blir omtrent like bittert.

Men jeg bruker fortsatt 100g.  Og (her er den store hemmeligheten med hjemmebrygging): Det blir nok godt nå også.

#17: Firkorn igjen, på en god bryggedag

I går ble det brygget igjen. Eksperiment #9 Firkorn ble forsøkt reprodusert. Spoiler: Det gikk nok bra.

Jeg brukte samme oppsett som på batch #16, med «den store tekokeren» som HLT, Blichmann-kjele til mesking og Bryggselv-kjele til kok. På min 17. batch synes jeg fortsatt det kan være kilent å få akkurat riktig vanntemperatur på meskevannet. Og på skyllevannet. Men det går seg nå til.

Denne gangen ble det en «Batch sparge», det vil si at jeg tilsatte 15L vann som holdt 81°C for å skylle, etter først å ha tømt ut meskevannet. Effektiviteten ble 84% på denne måten, og det må vel sies å være helt innafor. Volumet hadde jeg god kontroll på for en gangs skyld, med nesten 27L i gjæringsbøtta. Jeg har kanskje ikke nok korker trykt opp med riktig batchnummer!

Og så kjølte jeg med spiralkjøler. Veldig mye mindre styr enn med platekjøler.

Oppskriften finnes i en tidligere bloggpost, eller på haandbryg.dk.